Jeg tror at jeg med sikkerhet kan si at en av mine mest opplevelsesrike og spennende ferieturer hadde jeg i juli 1999!
Fra 1998 til 1999 jobbet min stefar for FN i Syria. Dette var den gang regnet som et sikkert sted, og han kunne ta familien med seg. Lillebroren min gikk på amerikansk skole, og mamma fikk gleden av å være på "syden-ferie" hver dag :-). Da var jeg ikke så misunnelig for det, men nå kunne jeg nok godt tenkt meg og vært i mammas sko det året.
Da de hadde bodd der i nesten 1 år, var de så snille at de spanderte tur for meg og storesøstra mi slik at vi fikk besøke dem!!
Allerede på flyet fra Milano til Damascus fikk vi smake litt på at vi skulle til en helt annen kultur enn den vi selv kom fra. Selv om vi sjekket inn sammen ble vi plassert på to vidt forskjellige steder i flyet. Søstra mi fikk sete fremme i flyet med god plass og 4 i bredden. Jeg derimot ble plassert bak i flyet sammen med alle de syriske damene og tonnevis med grinerunger! Her var det også trykt inn ett sete mer i bredden enn det var lengre fremme i flyet..... For meg ble dette nesten "the flight from hell", mens søstra mi ante fred og ingen fare og konverserte lavt med mannen ved siden av seg. Han inviterte oss til og med hjem til seg for å spise kamel!!! Vi kunne selvsagt ta med oss resten av familien også!! Dessverre falt ikke dette i like god jord hos de vi skulle besøke.
Noe av det som vel slo oss mest da vi etterhvert kom oss ut i gatene i byen, var at syrerne var veldig vennlige. Om dette var pga at vi var turister eller om det er helt hverdagslig, er jeg slett ikke sikker på, men uansett hvor vi gikk så ble vi invitert på te. Da satt vi ute på gata på små stoler og drakk kjempesøt te av glass som sikkert bidro en god del til mageopprøret som meldte seg etterhvert. Vi syntes også det var rart at vi måtte kle på oss litt mer enn vi vanligvis gjør en sommerdag i Norge. Her kunne vi ikke ha bare skuldre eller knær. Da kunne vi risikere at mennene begynte å ta på oss.
Den første uka vår i Syria ble veldig spennende. Vi la ut på en todagers rundtur for å få sett litt mer av landet, og vi opplevde ting som man slett ikke får oppleve på noen vanlig "chartertur"!! Vi dro fra Damascus tidlig om morgenen, og rundt lunch kom vi frem til Aleppo, Syrias nest største by. Her spaserte vi litt rundt, før vi rotet oss inn i kjøttsouken. Én ting var å ha blitt invitert til å komme å spise kamelkjøtt, men en annen ting var å se kamelhodene henge til salgs og å kjenne lukten! Akkurat da var jeg glad vi ikke tok imot tilbudet!!
Etterhvert dro vi videre på turen vår. Neste stopp ble ved elven Eufrat. Her gikk vi ned til elvebredden og vasset og samlet fine steiner (!). Dette var siste stopp før vi skulle kjøre inn i ørkenen :-). Målet denne dagen var å komme seg til Palmyra før det ble kveld. Målbevisste og med godt grep om kartet la vi på vei inn i ørkenen. Etterhvert ble vi litt mer betenkt og en smule bekymret. Veien ble smalere og smalere, og til slutt var det ingen vei...... Vi måtte bare prøve å kjøre mot små landsbyer som dukket opp fra intet. Da vi trodde vi fant en vei stanset den plutselig i en stor mur!! Vi begynte etterhvert å mistenke at vi måtte overnatte i ørkenen.... Heldigvis var bagasjerommet fyllt opp med vannflasker!!
Etter noen strabasiøse timer i ørkenen, nådde vi endelig Palmyra. Vi kom dit før solen gikk ned, så da bestemte vi oss for å kjøre rett til borgen som ligger på en høyde bak byen og se solnedgangen derfra. Deretter dro vi til hotellet og fikk oss en god natts søvn.
Dagen etter ble det sightseeing ved de gamle ruinene i Palmyra, og siden de andre hadde vært der på guidet tur tidligere fikk søstra mi og jeg vår egen private guidede tur (litt usikker på om kvaliteten var lik, men....). Etter noen timer satte vi nesa mot Damascus igjen, og vi kom tilbake til leiligheten full av inntrykk og med mange bilder på filmen (ja, det var før digitalkameraene var hverdagslig...).
De neste dagene var late. Vi gikk små turer til souken, men det meste av tiden lå vi ved bassenget ved hotellet Le Meridien. Etterhvert fant søstra mi og jeg ut at vi ville prøve "Hamam". Vi ble tipset om ett sted i gamlebyen, så vi dro dit. Det var slett ikke enkelt å finne stedet, og da vi endelig kom frem tror jeg nok at vi kanskje ble narret litt. Vi ble nemlig kommandert til å kle av oss alle klærne, og da vi prøvde å få beholde i allefall trusa på, fikk vi med ganske bestemte handbevegelser beskjed om å ta den av!! Det var ei ganske solid dame dette, så vi turde ikke annet enn å adlyde....
Vi ble tatt med inn i et annet rom hvor vi ble spylt med vann før denne damen begynte å skrubbe oss. Søstra mi var den heldige vinner av å begynne, mens jeg fikk gleden av å se på og begynne å grue meg litt..... Hun kommanderte henne ned på magen og så skrubbet hun ryggen hennes. Da hun var ferdig, ga hun henne et solid klaps på rompa for å få henne til å snu seg. Magen ble også skrubbet, og etterhvert ble til og med ansiktet tatt. Etterpå var det min tur. Samme behandling bortsett fra ansiktet. Hvorfor hun ikke tok ansiktet mitt vites ikke, men jeg klager slett ikke på det!!
Da vi dro fra "Hamamen" måtte vi atter en gang lete for å finne en drosje for å komme oss hjem. En minnerik dag ble det, og vi har ledd sammen av denne episoden mange ganger i ettertid. Av en eller annen merkelig grunn så ble det aldri til at mamma tok turen til "hamamet". Kanskje fikk hun skrekken av historien vår??
Dette er noen av minnene jeg har fra denne fantastiske og spesielle turen vår. Én ting er i allefall helt sikkert; en slik tur får vi nok aldri igjen!
Fra 1998 til 1999 jobbet min stefar for FN i Syria. Dette var den gang regnet som et sikkert sted, og han kunne ta familien med seg. Lillebroren min gikk på amerikansk skole, og mamma fikk gleden av å være på "syden-ferie" hver dag :-). Da var jeg ikke så misunnelig for det, men nå kunne jeg nok godt tenkt meg og vært i mammas sko det året.
Da de hadde bodd der i nesten 1 år, var de så snille at de spanderte tur for meg og storesøstra mi slik at vi fikk besøke dem!!
Allerede på flyet fra Milano til Damascus fikk vi smake litt på at vi skulle til en helt annen kultur enn den vi selv kom fra. Selv om vi sjekket inn sammen ble vi plassert på to vidt forskjellige steder i flyet. Søstra mi fikk sete fremme i flyet med god plass og 4 i bredden. Jeg derimot ble plassert bak i flyet sammen med alle de syriske damene og tonnevis med grinerunger! Her var det også trykt inn ett sete mer i bredden enn det var lengre fremme i flyet..... For meg ble dette nesten "the flight from hell", mens søstra mi ante fred og ingen fare og konverserte lavt med mannen ved siden av seg. Han inviterte oss til og med hjem til seg for å spise kamel!!! Vi kunne selvsagt ta med oss resten av familien også!! Dessverre falt ikke dette i like god jord hos de vi skulle besøke.Noe av det som vel slo oss mest da vi etterhvert kom oss ut i gatene i byen, var at syrerne var veldig vennlige. Om dette var pga at vi var turister eller om det er helt hverdagslig, er jeg slett ikke sikker på, men uansett hvor vi gikk så ble vi invitert på te. Da satt vi ute på gata på små stoler og drakk kjempesøt te av glass som sikkert bidro en god del til mageopprøret som meldte seg etterhvert. Vi syntes også det var rart at vi måtte kle på oss litt mer enn vi vanligvis gjør en sommerdag i Norge. Her kunne vi ikke ha bare skuldre eller knær. Da kunne vi risikere at mennene begynte å ta på oss.
Den første uka vår i Syria ble veldig spennende. Vi la ut på en todagers rundtur for å få sett litt mer av landet, og vi opplevde ting som man slett ikke får oppleve på noen vanlig "chartertur"!! Vi dro fra Damascus tidlig om morgenen, og rundt lunch kom vi frem til Aleppo, Syrias nest største by. Her spaserte vi litt rundt, før vi rotet oss inn i kjøttsouken. Én ting var å ha blitt invitert til å komme å spise kamelkjøtt, men en annen ting var å se kamelhodene henge til salgs og å kjenne lukten! Akkurat da var jeg glad vi ikke tok imot tilbudet!!
Etterhvert dro vi videre på turen vår. Neste stopp ble ved elven Eufrat. Her gikk vi ned til elvebredden og vasset og samlet fine steiner (!). Dette var siste stopp før vi skulle kjøre inn i ørkenen :-). Målet denne dagen var å komme seg til Palmyra før det ble kveld. Målbevisste og med godt grep om kartet la vi på vei inn i ørkenen. Etterhvert ble vi litt mer betenkt og en smule bekymret. Veien ble smalere og smalere, og til slutt var det ingen vei...... Vi måtte bare prøve å kjøre mot små landsbyer som dukket opp fra intet. Da vi trodde vi fant en vei stanset den plutselig i en stor mur!! Vi begynte etterhvert å mistenke at vi måtte overnatte i ørkenen.... Heldigvis var bagasjerommet fyllt opp med vannflasker!!
Etter noen strabasiøse timer i ørkenen, nådde vi endelig Palmyra. Vi kom dit før solen gikk ned, så da bestemte vi oss for å kjøre rett til borgen som ligger på en høyde bak byen og se solnedgangen derfra. Deretter dro vi til hotellet og fikk oss en god natts søvn.
Dagen etter ble det sightseeing ved de gamle ruinene i Palmyra, og siden de andre hadde vært der på guidet tur tidligere fikk søstra mi og jeg vår egen private guidede tur (litt usikker på om kvaliteten var lik, men....). Etter noen timer satte vi nesa mot Damascus igjen, og vi kom tilbake til leiligheten full av inntrykk og med mange bilder på filmen (ja, det var før digitalkameraene var hverdagslig...).
De neste dagene var late. Vi gikk små turer til souken, men det meste av tiden lå vi ved bassenget ved hotellet Le Meridien. Etterhvert fant søstra mi og jeg ut at vi ville prøve "Hamam". Vi ble tipset om ett sted i gamlebyen, så vi dro dit. Det var slett ikke enkelt å finne stedet, og da vi endelig kom frem tror jeg nok at vi kanskje ble narret litt. Vi ble nemlig kommandert til å kle av oss alle klærne, og da vi prøvde å få beholde i allefall trusa på, fikk vi med ganske bestemte handbevegelser beskjed om å ta den av!! Det var ei ganske solid dame dette, så vi turde ikke annet enn å adlyde....
Vi ble tatt med inn i et annet rom hvor vi ble spylt med vann før denne damen begynte å skrubbe oss. Søstra mi var den heldige vinner av å begynne, mens jeg fikk gleden av å se på og begynne å grue meg litt..... Hun kommanderte henne ned på magen og så skrubbet hun ryggen hennes. Da hun var ferdig, ga hun henne et solid klaps på rompa for å få henne til å snu seg. Magen ble også skrubbet, og etterhvert ble til og med ansiktet tatt. Etterpå var det min tur. Samme behandling bortsett fra ansiktet. Hvorfor hun ikke tok ansiktet mitt vites ikke, men jeg klager slett ikke på det!!
Da vi dro fra "Hamamen" måtte vi atter en gang lete for å finne en drosje for å komme oss hjem. En minnerik dag ble det, og vi har ledd sammen av denne episoden mange ganger i ettertid. Av en eller annen merkelig grunn så ble det aldri til at mamma tok turen til "hamamet". Kanskje fikk hun skrekken av historien vår??
Dette er noen av minnene jeg har fra denne fantastiske og spesielle turen vår. Én ting er i allefall helt sikkert; en slik tur får vi nok aldri igjen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar