I vår hadde gutten min med seg en avklipt melkekartong med små solsikkespirer i med seg hjem. Disse fikk jeg beskjed om å stelle godt med av en streng liten tass :-)
De vokste jevnt og trutt, og når det begynte å bli varmere i været, plantet jeg dem ut i ei krukke på terassen. De fikk stå i fred i omtrent 3 timer, før minstefrøkna gikk på rompa opp i dem.... Da knakk de to stilkene som var kommet lengst, men heldigvis "overlevde" den siste, og minste, stilken.
Denne stilken har nå endelig blomstret, og gutten selv var kjempefornøyd! I allefall helt til han oppdaget alle pissemaurene som klatret på den! De skulle jeg ta bort......
Fin er den iallefall, selv om det kryper pissmaur på den....
Den stolte eier studerer blomsten med fingrene sine.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar